< Salmenes 130 >
1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
Out of the depths I have cried to thee, O Lord:
2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
Lord, hear my voice. Let thy ears be attentive to the voice of my supplication.
3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
If thou, O Lord, wilt mark iniquities: Lord, who shall stand it.
4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
For with thee there is merciful forgiveness: and by reason of thy law, I have waited for thee, O Lord. My soul hath relied on his word:
5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
My soul hath hoped in the Lord.
6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
From the morning watch even until night, let Israel hope in the Lord.
7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
Because with the Lord there is mercy: and with him plentiful redemption.
8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
And he shall redeem Israel from all his iniquities.