Salmenes 130

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

Awit sa pagtungas. Didto sa kinahiladman naghilak ako kanimo, Yahweh.

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

Ginoo, dungga ang akong tingog, paminawa ang akong mga paghangyo sa kaluoy.

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

Kung ikaw Yahweh magtimaan sa kalapasan, Ginoo, kinsa man ang makabarog?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

Apan adunay kapasayloan diha kanimo, aron nga ikaw pagatahuron.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

Nagpaabot ako kang Yahweh, nagpaabot ang akong kalag, ug naglaom ako sa iyang mga pulong.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

Ang akong kalag nagpaabot sa Ginoo labaw pa sa magbalantay nga nagpaabot sa kabuntagon.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

Israel, laomi si Yahweh. Maluluy-on si Yahweh, ug andam gayod siya nga mopasaylo.

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

Siya ang maglukat sa Israel gikan sa tanan niyang mga sala.