< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Nkunga wunyimbudulu mu nzila yikuendila ku nzo Yave. Bandiamisa ngolo tona mu bumuana buama, bika Iseli katuba.
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Bandiamisa ngolo tona mu bumuana buama vayi basia ku ndunga ko.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Minkuni midima manima mama; batula muawu minkala miawu mimula.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Vayi Yave widi wusonga; niandi wuzenga minsinga mi batu bambimbi muingi ndiba mu kiphuanza.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Bika babo beti lenda Sioni bavutuka fua tsoni.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Bika baba banga biti bi mbata muanzu, biobi bieti yuma tuamina biyunduka;
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
biobi mvedi kalendi wesa mu mioko miandi ko; voti mutu wowo wunkanga mvumba kalendi wesi mu mioko miandi ko.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Bika bobo bamviokila vana babika tuba: “lusakumunu lu Yave lubanga yeno! Tueti kulusakumuna mu dizina di Yave!”

< Salmenes 129 >