< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Tan iyo yaraantaydii marar badan bay i dhibeen, Reer binu Israa'iil hadda ha yidhaahdeen,
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Tan iyo yaraantaydii marar badan bay i dhibeen, Laakiinse igama ay adkaan.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Kuwa beerta jeexa ayaa dhabarkayga jeexay, Oo jeexjeexoodiina way dheereeyeen.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Rabbigu waa xaq, Oo isagu wuxuu kala gooyay xadhkihii kuwa sharka leh.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Inta Siyoon neceb oo dhammu, Ha ceeboobeen oo dib ha u noqdeen.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Ha noqdeen sida cawska guryaha korkooda ka baxa Oo engega intaanu korin,
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
Oo aan beergooyuhu gacantiisa ka buuxin, Kan xidhmooyinka xidhaana aanu laabtiisa ka buuxin.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Oo kuwa ag maraana ma yidhaahdaan, Barakadii Rabbigu korkiinna ha ahaato. Waxaan idiinku ducaynaynaa magaca Rabbiga.

< Salmenes 129 >