< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, diga agora Israel:
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Muitas vezes me angustiaram desde a minha mocidade, todavia não prevaleceram contra mim.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Os lavradores araram sobre as minhas costas: compridos fizeram os seus sulcos.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
O Senhor é justo: cortou as cordas dos impios.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Sejam confundidos, e voltem para traz, todos os que aborrecem a Sião.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Sejam como a herva dos telhados, que se secca antes que a arranquem.
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
Com a qual o segador não enche a sua mão, nem o que ata os feixes enche o seu braço.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Nem tão pouco os que passam digam: A benção do Senhor seja sobre vós: nós vos abençoamos em nome do Senhor.