< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Oluyimba nga balinnya amadaala. Isirayiri ayogere nti, “Bambonyaabonyezza nnyo okuva mu buvubuka bwange.”
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Ddala bambonyaabonyezza nnyo okuva mu buvubuka bwange; naye tebampangudde.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Newaakubadde ng’omugongo gwange gujjudde enkovu olw’embooko ze bankubye era ne gulabika nga kwe bayisizza ekyuma ekirima,
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
kyokka Mukama mutuukirivu; amenyeemenye enjegere z’abakola ebibi.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Abo bonna abakyawa Sayuuni bagobebwe era bazzibweyo emabega nga baswadde.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Babeere ng’omuddo ogumera waggulu ku nnyumba, oguwotoka nga tegunnakula.
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
Omukunguzi tagufaako, n’oyo asiba ebinywa agunyooma.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Wadde abayitawo baleme kwogera nti, “Omukisa gwa Mukama gube ku mmwe. Tubasabidde omukisa mu linnya lya Mukama.”