< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Canticum graduum. Sæpe expugnaverunt me a iuventute mea, dicat nunc Israel.
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Sæpe expugnaverunt me a iuventute mea: etenim non potuerunt mihi.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Supra dorsum meum fabricaverunt peccatores: prolongaverunt iniquitatem suam.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Dominus iustus concidit cervices peccatorum:
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
confundantur et convertantur retrorsum omnes, qui oderunt Sion.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Fiant sicut fœnum tectorum: quod priusquam evellatur, exaruit:
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
De quo non implevit manum suam qui metit, et sinum suum qui manipulos colligit.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Et non dixerunt qui præteribant: Benedictio Domini super vos: benediximus vobis in nomine Domini.