< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
京まうでのうた 今イスラエルはいふべし彼等はしばしば我をわかきときより惱めたり
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
かれらはしばしば我をわかきときより惱めたり されどわれに勝ことを得ざりき
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
耕すものはわが背をたがへしてその畎をながくせり
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
ヱホバは義し あしきものの繩をたちたまへり
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
シオンをにくむ者はみな恥をおびてしりぞかせらるべし
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
かれらは長たざるさきにかるる屋上の草のごとし
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
これを刈るものはその手にみたず 之をつかぬるものはその束ふところに盈ざるなり
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
かたはらを過るものはヱホバの恵なんぢの上にあれといはず われらヱホバの名によりてなんぢらを祝すといはず

< Salmenes 129 >