< Salmenes 129 >

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Dalla giovinezza molto mi hanno perseguitato, - lo dica Israele - Canto delle ascensioni.
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
dalla giovinezza molto mi hanno perseguitato, ma non hanno prevalso.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Sul mio dorso hanno arato gli aratori, hanno fatto lunghi solchi.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Il Signore è giusto: ha spezzato il giogo degli empi.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Siano confusi e volgano le spalle quanti odiano Sion.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Siano come l'erba dei tetti: prima che sia strappata, dissecca;
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
non se ne riempie la mano il mietitore, né il grembo chi raccoglie covoni.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
I passanti non possono dire: «La benedizione del Signore sia su di voi, vi benediciamo nel nome del Signore».

< Salmenes 129 >