Salmenes 129

1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

Waƙar haurawa. Sun yi mini danniya ƙwarai tun ina ƙarami, bari Isra’ila yă ce,

2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

sun yi mini danniya ƙwarai tun ina ƙarami, amma ba su yi nasara a kaina ba.

3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

Manoma sun nome bayana suka yi kunyoyinsu da tsayi.

4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

Amma Ubangiji mai adalci ne; ya’yantar da ni daga igiyoyin mugaye.

5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

Bari dukan waɗanda suke ƙin Sihiyona a juye da su baya da kunya.

6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

Bari su zama kamar ciyawa a kan rufi, wadda takan bushe kafin tă yi girma;

7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

da ita mai girbi ba ya iya cika hannuwansa, balle wanda yake tarawa yă cika hannuwansa.

8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!

Kada masu wuce su ce, “Albarkar Ubangiji ta kasance a kanku; muna sa muku albarka a cikin sunan Ubangiji.”