< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Yon chan pou monte vè tanp lan. “Anpil fwa, yo te pèsekite mwen soti nan jenès mwen. Kite Israël di koulye a:
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
“Anpil fwa, yo te pèsekite mwen soti nan jenès mwen, men yo pa janm reyisi kont mwen.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Labourè yo te laboure chan yo sou do m. Yo fè tranch tè yo vin pi long.”
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
SENYÈ a dwat. Kòd a mechan yo, Li te koupe yo fè bout.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Ke tout (sila) ki rayi Sion yo vin wont! Ke yo retounen fè bak menm.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Kite yo vin tankou zèb sou kay la; zèb ki fennen avan li grandi,
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
jis moun rekòlt la p ap kapab plen men l, oubyen (sila) ki mare pote pake a, pa p ka plen lestomak li.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Ni (sila) ki pase yo, p ap di: “Ke benediksyon SENYÈ a rete avèk ou. Nou beni ou nan non SENYÈ a.”