< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
A song of ascents. “Often since my youth they have attacked me,” let Israel say.
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
“Often since my youth they have attacked me, yet they have not defeated me.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
The plowers plowed on my back; they made their furrows long.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Yahweh is righteous; he has cut the ropes of the wicked.”
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
May they all be put to shame and turned back, those who hate Zion.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
May they be like the grass on the housetops that withers before it grows up,
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
that cannot fill the reaper's hand or the chest of the one who binds bundles of grain together.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
May those who pass by not say, “May the blessing of Yahweh be on you; we bless you in the name of Yahweh.”