< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
[I say that] my enemies have (afflicted/caused trouble for) me ever since I was young. [Now I ask you, my fellow] Israelis, to repeat those same words:
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
“Our enemies have afflicted us since our nation began, but they have not defeated us!
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
[Our enemies struck us with whips] that cut into our backs [MET] like a [farmer uses a] plow to cut deep furrows into the ground.”
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
[But] Yahweh is righteous, and he has freed [me] from being a slave [MTY] of wicked [people].
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
I wish/hope that all those who hate Jerusalem/Israel will be ashamed because of being defeated.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
I hope/wish that they will be [of no value], like grass that grows on the roofs of houses that dries up and does not grow tall;
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
[as a result] no one [cuts it and] puts it in bundles and carries it away.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
People who pass by [and see men harvesting grain usually greet them by saying to them], “We wish/hope that Yahweh will bless you!” But this will not happen [to those who hate Israel]. We, acting as Yahweh’s representatives, bless you [Israelis.]