< Salmenes 129 >
1 En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
Kathutkung: Panuekhoeh, tami tangawn ni Hezekiah a ti awh Ka nawca hoiyah ahnimouh ni na rektap awh, telah Isarelnaw ni tet awh naseh.
2 meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
Ka nawca hoiyah ahnimouh ni kai teh, na rektap awh. Hatei, na tâ awh hoeh.
3 Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
Ka hnukthun vah talai thawn e patetlah a thawn awh teh, laikong kasawlah a sak awh.
4 Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
Hatei, BAWIPA teh a lan. Ahni ni tamikaponaw e tangronnaw teh, thouk thouk a bouk pouh.
5 De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
Zion kahmuhmanaw pueng teh, kayak awh naseh, hnuklah ban awh naseh.
6 de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
Ahnimouh teh, a kung a len hoehnahlan remke e lemphu e phokung patetlah awm awh naseh.
7 Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
Hote pho teh, kaanaw hanelah, kut kasum khuem hai phat hoeh. Ka tangoungnaw hanelah, tapam khuem hai phat hoeh.
8 Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!
Ka cet kaawm pueng nihai, BAWIPA e yawhawi teh nangmouh koe awm lawiseh. Kaimouh ni BAWIPA min lahoi nangmouh yawhawi na poe awh telah a dei awh mahoeh.