Salmenes 127

1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

Ako Gospod neæe graditi doma, uzalud se muèe koji ga grade; ako neæe Gospod èuvati grada, uzalud ne spava stražar.

2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

Uzalud ranite, dockan liježete, jedete hljeb umorni; milome svojemu on daje san.

3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Evo našljedstva od Gospoda: djeca, porod je dar od njega.

4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Što su strijele u ruci jakome, to su sinovi mladi.

5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

Blago èovjeku koji je njima napunio tul svoj! Neæe se osramotiti kad se stanu razgovarati s neprijateljima na vratima.