< Salmenes 127 >
1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
Tiga nyũmba yakirwo nĩ Jehova, andũ arĩa mamĩakaga marutaga wĩra o wa tũhũ. Tiga itũũra inene rĩmenyereirwo nĩ Jehova, arangĩri maraaraga mehũũgĩte o tũhũ.
2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
Nĩ tũhũ andũ kũrooka gũũkĩra rũciinĩ tene, na gũkoma magakoma macereirwo, makĩnogera irio cia kũrĩa, nĩgũkorwo andũ arĩa Jehova endete, we nĩamaheaga o na marĩ toro.
3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
Ciana nĩ igai kuuma kũrĩ Jehova, ciana nĩ kĩheo kuuma kũrĩ we.
4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
Ciana iria mũndũ aciarĩte arĩ mũnini no ta mĩguĩ ĩrĩ moko-inĩ ma njamba ya ita.
5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Kũrathimwo nĩ mũndũ ũrĩa thiaka wake ũiyũrĩte mĩguĩ. Matigaaconorithio rĩrĩa magaakorwo magĩciira na thũ ciao hau kĩhingo-inĩ.