Salmenes 127

1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

A song of ascents. Of Solomon. Unless the Lord builds the house, those who build it labor in vain. Unless the Lord guards the city, the watchman wakes in vain.

2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

In vain you rise early, and finish so late, and so eat sorrow’s bread; for he cares for his loved ones in their sleep.

3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Children are a gift of the Lord, the fruit of the womb, a reward.

4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Like arrows wielded by warriors, are the children of youth.

5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

Happy the man who has filled his quiver full of them. He will not be ashamed when he speaks with enemies in the gate.