< Salmenes 127 >
1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
[A Song of Ascents. By Solomon.] Unless the LORD builds the house, they labor in vain who build it. Unless the LORD watches over the city, the watchman guards it in vain.
2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
It is vain for you to rise up early, to stay up late, eating the bread of toil; for he gives sleep to his loved ones.
3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
Look, children are a heritage of the LORD. The fruit of the womb is a reward.
4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
As arrows in the hand of a mighty man, so are the children of youth.
5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Blessed is the man who has his quiver full of them. They won't be disappointed when they speak with their enemies in the gate.