< Salmenes 127 >
1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.
Except Yhwh build the house, they labour in vain that build it: except Yhwh keep the city, the watchman waketh but in vain.
2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.
It is vain for you to rise up early, to sit up late, to eat the bread of sorrows: for so he giveth his beloved sleep.
3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.
Lo, children are an heritage of Yhwh: and the fruit of the womb is his reward.
4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.
As arrows are in the hand of a mighty man; so are children of the youth.
5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.
Happy is the man that hath his quiver full of them: they shall not be ashamed, but they shall speak with the enemies in the gate.