Salmenes 127

1 En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.

A song of ascents. Of Solomon. Unless the LORD builds the house, its builders labor in vain; unless the LORD protects the city, its watchmen stand guard in vain.

2 Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne.

In vain you rise early and stay up late, toiling for bread to eat— for He gives sleep to His beloved.

3 Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.

Children are indeed a heritage from the LORD, and the fruit of the womb is His reward.

4 Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner.

Like arrows in the hand of a warrior, so are children born in one’s youth.

5 Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten.

Blessed is the man whose quiver is full of them. He will not be put to shame when he confronts the enemies at the gate.