Salmenes 125

1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.

Me liki Ieowa kin rajon dol Jion, me jota kin mokid, a pan potopot eta.

2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.

Duen dol akan kin kapil pena Ierujalem, iduen Ieowa kin kotikot ren japwilim a aramaj akan, jan met o kokolata.

3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.

Pwe jokon en me doo jan Kot akan jota pan mimieta ren kijin pwin en me pun kan, pwe me pun kan ender kapa won pa ar an nin japun.

4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!

Main Ieowa, kotin kajanjaleda omui kalanan on me mau kan o on ir, me melel nan monion arail.

5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!

A me kin wuki won ni al japun, Ieowa pan kotin paki irail wei ianaki me jued akan, Ijrael en popol!