< Salmenes 125 >
1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
Ra Anumzamofonte'ma zamentintima nehaza vahe'mo'za zamagra Saioni Agonama mago zamo'ma azeri tore'ma osigeno, oti hankavematino mevava huno viaza hu'za oti hanavetine'za mani'za vugahaze.
2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
Agonaramimo'ma Jerusalemi kuma'ma azeri kaginteaza huno, Ra Anumzamo'a vahe'a meninteti'ma agafa huteno vuvavama haniana manigagi zamanteno kegava huzmantegahie.
3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
Kefo avu'ava zama nehaza vahe'mo'za kva vahera efore hu'za Ra Anumzamofoma amage'ma nentaza vahe'mofo mopa kegava osugahaze. Hanki zamagrama e'ina'ma hanage'za, Anumzamofoma amage'ma nentaza vahe'mo'za, zamagranena zamage ante'za kefo avu'avaza hugahaze.
4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
Zamagu'amo'ma fatgo hu'nege'za, knare zamavu zamava'ma nehaza vahe'mokizmia, Ra Anumzamoka zamazeri knare huo.
5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
Hianagi Ra Anumzamoka, kefo avu'ava zama nehaza vahera zamazeri netrenka, anazanke hunka havi avu'ava zama nehaza vahera zamazeri atro. Israeli vahe'mo'za zamarimpa frune manisaze.