< Salmenes 125 >

1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
Dagiti agtaltalek kenni Yahweh ket kasda la iti Bantay Sion, saan a magunggon, agtalinaed iti agnanayon.
2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
Kas kadagiti bantay a naipalawlaw iti Jerusalem, kasta met a linawlaw ni Yahweh dagiti tattaona ita ken iti agnanayon.
3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
Saan a rumbeng nga agturay ti setro ti kinadangkes iti daga dagiti nalinteg. Amangan no aramiden ti nalinteg iti dakes.
4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
O Yahweh, agaramidka iti naimbag kadagiti naimbag ken kadagiti nalinteg ti pusoda.
5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
Ngem no kadagiti agbaw-ing nga agturong kadagiti nakillo a dalanda, iyadayunto ida ni Yahweh a kaduada dagiti managdakdakes. Adda koma iti kappia iti Israel.

< Salmenes 125 >