< Salmenes 125 >
1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
Kathutkung: Panuekhoeh, tami tangawn ni Hezekiah a ti awh BAWIPA ka kâuep e naw teh, kâhuen hoeh niteh, a yungyoe kangning e Zion mon patetlah ao han.
2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
Monnaw ni Jerusalem a kalup e patetlah, BAWIPA ni a miphunnaw hah atuhoi pout laipalah a kalup.
3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
Tami kalannaw ni amamae kut hoi, kahawihoehe hno a sak awh hoeh nahanelah, tamikaponaw e sonron teh, tami kalannaw e râw talai dawk awm hanh naseh.
4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
Oe BAWIPA, tami kahawinaw hoi tami kalannaw koe hawinae sak haw.
5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
Amamae dumyennae lam dawk ka cet e naw hateh, yonnae ka sak e naw hoi cungtalah, BAWIPA ni a pâlei han. Isarelnaw koe roumnae awm lawiseh.