< Salmenes 125 >
1 En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig.
Hina Godema dafawaneyale dawa: su dunu da mae fogole amola mae iguguli, Saione Goumi agoane diala.
2 Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid.
Goumi da Yelusaleme moilai bai bagade amo sisiga: i defele, Hina Gode da Ea fi gaga: musa: , eso huluane mae fisili, sisiga: le ouligilala.
3 For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet.
Wadela: i hamosu dunu da eso huluane moloidafa dunu ilia soge hame ouligi laluma. Ilia da amo hamoi ganiaba, moloidafa dunu da wadela: i hou hamona: nobela: ?
4 Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter!
Hina Gode! Moloidafa dunu amo da Dia hamoma: ne sia: su nabawane hamosa, ilima hou ida: iwane hamoma.
5 Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel!
Be Di da wadela: i hamosu dunuma se dabe iasea, gilisili dunu amo da Dia moloi logo fisiagasea, ilima se dabe ima. Isala: ili fi ilima olofosu dialumu da defea!