< Salmenes 124 >

1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
Faarfannaa ol baʼuu. Faarfannaa Daawit. Israaʼel akkana haa jedhu: Utuu Waaqayyo garee keenya taʼuu baatee,
2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
utuu Waaqayyo garee keenya taʼuu baatee, yommuu namoonni nutti kaʼanitti,
3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
yommuu aariin isaanii nutti bobaʼetti, silaa isaan utuu nu lubbuun jirruu nu liqimsu turan;
4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
lolaan nu liqimsee dhaʼaan bishaanii nurra yaaʼa ture;
5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.
bishaan hamaan nu fudhatee bada ture.
6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
Waaqayyo akka nu ilkaan isaaniitiin cicciramnuuf dabarsee itti nu hin kennin sun haa eebbifamu.
7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
Akkuma simbirri kiyyoo adamsituu jalaa baatu, nu isaan jalaa baaneerra; kiyyoon ni ciccite; nus jalaa baane.
8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.
Gargaarsi keenya maqaa Waaqayyoo, Uumaa samii fi lafa sanaa ti.

< Salmenes 124 >