< Salmenes 124 >
1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
Naho tsy Iehovà ty nañimba antika —ano ty hoe r’Israele—
2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
Naho tsy nañolotse’ antika t’Iehovà, ie naname an-tikañe ondatio,
3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
le ho nagodra’ iereo veloñe ami’ty fisolebaran-kabosehañe;
4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
le ho nandempotse antika o ranoo, ho nisorotombak’ amo ain-tikañeo i torahañey,
5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.
Eka ho nalipo’ o rano mitroñeo o ain-tikañeo,
6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
Andriaño t’Iehovà, fa tsy napò’e tika ho fitsatsàm-pamotsi’ iareo.
7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
Niborofotse tika hoe voroñe am-bitsom-pitsindro-boroñe, nipototse i fandrikey, le nibotafotse tika.
8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.
Fañimbàn-tikañe ty tahina’ Iehovà, Andrianamboatse i likerañey naho ty tane toy.