< Salmenes 124 >
1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -
Yon Sòm pou monte vè tanp lan. Yon Sòm David. Si se pa t SENYÈ a ki te pou nou, kite Israël di koulye a,
2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,
Si se pa t SENYÈ a ki te pou nou, lè lezòm te leve kont nou yo,
3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,
Alò, yo t ap gen tan fin vale nou tou vivan, lè kòlè yo te limen kont nou an.
4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,
Nan lè sa a, dlo yo t ap fin anglouti nou nèt. Kouran dlo yo ta fin pase sou nanm nou.
5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.
Nan lè sa a, dlo anraje yo t ap fin pase sou nanm nou.
6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
Beni se SENYÈ a, ki pa t livre nou pou chire nan dan yo.
7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.
Nanm nou gen tan fin chape tankou yon zwazo ki sòti nan pèlen a moun k ap fè lachas yo. Pèlen an fin kase e nou chape.
8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.
Sekou nou se nan non SENYÈ a, ki te fè syèl la ak tè a.