< Salmenes 123 >

1 En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
Yon chan pou monte vè tanp lan. A Ou menm, mwen leve zye mwen, O Ou menm ki chita sou twòn Ou nan syèl la!
2 Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
Men gade, jan zye a sèvitè yo rete sou men a mèt yo, Jan zye a yon sèvant sou men mètrès li, Se konsa, zye nou ye vè SENYÈ a, Bondye nou an, jiskaske li fè nou gras.
3 Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
Bannou gras, O SENYÈ, bannou gras, paske nou ranpli ak mepriz.
4 rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.
Nanm nou ranpli ak ensilt a (sila) ki alèz yo, avèk mepriz a (sila) ki plen ògèy yo.

< Salmenes 123 >