Salmenes 122

1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

Ko e Hiva ʻa Tevita maʻae ʻalu hake. Naʻaku fiefia ʻi heʻenau pehē mai kiate au, “Ke tau ō ki he fale ʻo Sihova.”

2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

‌ʻE tuʻu homau vaʻe ki lotoʻā ʻi ho ngaahi matapā, ʻE Selūsalema.

3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

Kuo langa ʻa Selūsalema ʻo hangē ko e kolo ʻoku māʻopoʻopo:

4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

‌ʻAia ʻoku ʻalu hake ki ai ʻae ngaahi faʻahinga, ʻae ngaahi faʻahinga ʻo Sihova, ki he fakamoʻoni ʻa ʻIsileli, ke ʻatu ʻae fakafetaʻi ki he huafa ʻo Sihova.

5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

He ʻoku fokotuʻu ʻi ai ʻae ngaahi nofoʻa ʻoe fakamaau, ko e ngaahi nofoʻa ʻoe fale ʻo Tevita.

6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Mou hūfia ke melino ʻa Selūsalema: “ʻE monūʻia ʻakinautolu ʻoku nau ʻofa kiate koe.

7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Ke ʻai ʻae melino ʻi ho ngaahi lotoʻā maka, mo e monūʻia ʻi ho ngaahi fale fakaʻeiʻeiki.”

8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

Pea koeʻuhi ko hoku ngaahi kāinga mo hoku ngaahi kaumeʻa, te u lea ni, “Ke ʻiate koe ʻae melino.”

9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Koeʻuhi ko e fale ʻo Sihova ko hotau ʻOtua, te u kumi ke ke lelei ai.