< Salmenes 122 >

1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.
Canticum graduum. Lætatus sum in his, quæ dicta sunt mihi: In domum Domini ibimus.
2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
Stantes erant pedes nostri, in atriis tuis Ierusalem.
3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,
Ierusalem, quæ ædificatur ut civitas: cuius participatio eius in idipsum.
4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!
Illuc enim ascenderunt tribus, tribus Domini: testimonium Israel ad confitendum nomini Domini.
5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.
Quia illic sederunt sedes in iudicio, sedes super domum David.
6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!
Rogate quæ ad pacem sunt Ierusalem: et abundantia diligentibus te.
7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!
Fiat pax in virtute tua: et abundantia in turribus tuis.
8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!
Propter fratres meos, et proximos meos, loquebar pacem de te:
9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.
Propter domum Domini Dei nostri, quæsivi bona tibi.

< Salmenes 122 >