Salmenes 122

1 En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.

Waƙar haurawa. Ta Dawuda. Na yi farin ciki tare da waɗanda suka ce da ni, “Bari mu tafi gidan Ubangiji.”

2 Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

Ƙafafunmu suna tsaye a ƙofofinki, ya Urushalima.

3 Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet,

An gina Urushalima kamar birnin da aka yi a harhaɗe wuri guda.

4 hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn!

A can ne kabilu suke haurawa, kabilan Ubangiji, don su yabi sunan Ubangiji bisa ga farillan da aka ba wa Isra’ila.

5 For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus.

A can kursiyoyin shari’a yake tsaye, kursiyoyin gidan Dawuda.

6 Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig!

Ku yi addu’a don salamar Urushalima, “Bari waɗanda suke ƙaunarki su zauna lafiya.

7 Der være fred innen din voll, ro i dine saler!

Bari salama ta kasance a katangarki zaman lafiya kuma a fadodinki.”

8 For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig!

Saboda’yan’uwana da kuma abokaina, zan ce, “Salama tă kasance tare da ke.”

9 For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste.

Saboda gidan Ubangiji Allahnmu, zan nemi wadatarki.