Salmenes 121

1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

«Yuⱪiriƣa qiⱪix nahxisi» Kɵzlirimni taƣlar tǝrǝpkǝ kɵtürüp ⱪaraymǝn; Mening yardimim ⱪǝyǝrdin kelur?

2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Mening yardimim Pǝrwǝrdigardindur; Asman-zeminni Yaratⱪuqidindur.

3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

U putungni ⱨeq teyildurmaydu; Seni saⱪliƣuqi ⱨeq mügdimǝydu!

4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

Mana, ⱪara, Israilni saⱪliƣuqi ⱨǝm mügdimǝydu, ⱨǝm uhlimaydu!

5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

Pǝrwǝrdigar sening saⱪliƣuqingdur; Pǝrwǝrdigar ong yeningdiki sayiwǝndur.

6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

Ⱪuyax kündüzdǝ, ay keqidǝ sanga zǝrǝr yǝtküzmǝydu;

7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

Pǝrwǝrdigar barliⱪ yamanliⱪtin seni saⱪlaydu; U jeningni saⱪlaydu;

8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

Pǝrwǝrdigar qiⱪixingni, kirixingni, Buningdin keyin ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ saⱪlaydu.