Salmenes 121

1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?

Ko e Hiva ʻae ʻalu hake. Te u hanga hake hoku mata ki he ngaahi moʻunga, ʻaia ʻoku haʻu mei ai hoku tokoni.

2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

‌ʻOku haʻu hoku tokoni meia Sihova, ʻaia ne ne ngaohi ʻae langi mo māmani.

3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.

‌ʻE ʻikai tuku ʻe ia ke hiki ho vaʻe: ko ia ʻoku ne tauhi koe ʻe ʻikai tulemohe ia.

4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.

Vakai, ko ia ʻoku ne tauhi ʻa ʻIsileli ʻe ʻikai te ne tulemohe pe mohe.

5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.

Ko Sihova ko ho tauhi: ko Sihova ko ho fakamalu ia ʻi ho nima toʻomataʻu.

6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.

‌ʻE ʻikai taaʻi koe ʻe he laʻā ʻi he ʻaho, pe ʻe he māhina ʻi he pō.

7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.

‌ʻE fakahaofi koe ʻe Sihova mei he kovi kotoa pē: te ne fakamoʻui ho laumālie.

8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.

‌ʻE tauhi ʻe Sihova hoʻo ʻalu kituʻa mo hoʻo liu mai mei he ʻaho ni, pea taʻengata.