< Salmenes 121 >

1 En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
Podižem oèi svoje ka gorama, odakle mi dolazi pomoæ.
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Pomoæ je meni od Gospoda, koji je stvorio nebo i zemlju.
3 Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
Neæe dati da popuzne noga tvoja; ne drijemlje èuvar tvoj.
4 Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
Gle, ne drijemlje i ne spava èuvar Izrailjev.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
Gospod je èuvar tvoj, Gospod je sjen tvoj, on ti je s desne strane.
6 Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
Danju te neæe sunce ubiti ni mjesec noæu.
7 Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
Gospod æe te saèuvati od svakoga zla, saèuvaæe dušu tvoju Gospod.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
Gospod æe èuvati ulazak tvoj i izlazak tvoj, otsad i dovijeka.

< Salmenes 121 >