< Salmenes 120 >
1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
Na minha angustia clamei ao Senhor, e me ouviu.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
Senhor, livra a minha alma dos labios mentirosos e da lingua enganadora.
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
Que te será dado, ou que te será accrescentado, lingua enganadora?
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Frechas agudas do valente, com brazas vivas de zimbro.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Ai de mim, que peregrino em Mesech, e habito nas tendas de Kedar.
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
A minha alma bastante tempo habitou com os que detestam a paz.
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
Pacifico sou, porém quando eu fallo já elles procuram guerra.