Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

Canto dei pellegrinaggi. Nella mia distretta ho invocato l’Eterno, ed egli m’ha risposto.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

O Eterno, libera l’anima mia dalle labbra bugiarde, dalla lingua fraudolenta.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Che ti sarà dato e che ti sarà aggiunto, o lingua fraudolenta?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Frecce di guerriero, acute, con carboni di ginepro.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Misero me che soggiorno in Mesec, e dimoro fra le tende di Kedar!

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

L’anima mia troppo a lungo ha dimorato con colui che odia la pace!

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Io sono per la pace; ma, non appena parlo, essi sono per la guerra.