Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

Abụ nrigo. Ana m akpọku Onyenwe anyị nʼime nsogbu m, ọ na-azakwa m.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

O Onyenwe anyị, zọpụta m site nʼegbugbere ọnụ okwu ụgha na ire na-ekwu okwu aghụghọ.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

Gịnị ka a ga-eme gị, ọ bụkwa gịnị ọzọ ka a gatụkwasịri gị, gị ire aghụghọ?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Ọ ga-eji àkụ dị nkọ nke dike nʼagha taa gị ahụhụ, ya na icheku ọkụ osisi brum na-ere ere.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Ahụhụ dịịrị m nʼihi na m bi na Meshek, nʼihi na m bikwa nʼetiti ụlọ ikwu ndị Keda!

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Ogologo oge ka m binyere ndị kpọrọ udo asị.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

Abụ m onye udo; ma mgbe m kwuru okwu, okwu ha bụ okwu agha.