< Salmenes 120 >

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
A Song of the Ascents. Unto Jehovah in my distress I have called, And He answereth me.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
O Jehovah, deliver my soul from a lying lip, From a deceitful tongue!
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
What doth He give to thee? And what doth He add to thee? O deceitful tongue!
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Sharp arrows of a mighty one, with broom-coals.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Woe to me, for I have inhabited Mesech, I have dwelt with tents of Kedar.
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
Too much hath my soul dwelt with him who is hating peace.
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
I [am] peace, and when I speak they [are] for war!

< Salmenes 120 >