Salmenes 120

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

[the] song of The ascents to Yahweh in distress of me I called out and he answered me.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

O Yahweh deliver! self my from a lip of falsehood from a tongue deceit.

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

What? will anyone give to you and what? will anyone add to you O tongue deceit.

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.

Arrows of a warrior sharpened with burning coals of broom plants.

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!

Woe! to me that I have sojourned Meshech I have dwelt with [the] tents of Kedar.

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

Much it has dwelt itself self my with [one who] hates peace.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

I [am] peace and that I speak they [are] for war.