< Salmenes 120 >
1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
A Song of Degrees. In mine affliction I cried to the Lord, and he hearkened to me.
2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
Deliver my soul, O Lord, from unjust lips, and from a deceitful tongue.
3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
What should be given to thee, and what should be added to thee, for [thy] crafty tongue?
4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken.
Sharpened weapons of the mighty, with coals of the desert.
5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt!
Woe is me, that my sojourning is prolonged; I have tabernacled among the tents of Kedar.
6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
My soul has long been a sojourner;
7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
I was peaceable among them that hated peace; when I spoke to them, they warred against me without a cause.