Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

In finem, pro octava. Psalmus David. Salvum me fac, Domine, quoniam defecit sanctus, quoniam diminutæ sunt veritates a filiis hominum.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

Vana locuti sunt unusquisque ad proximum suum; labia dolosa, in corde et corde locuti sunt.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

Disperdat Dominus universa labia dolosa, et linguam magniloquam.

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Qui dixerunt: Linguam nostram magnificabimus; labia nostra a nobis sunt. Quis noster dominus est?

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Propter miseriam inopum, et gemitum pauperum, nunc exsurgam, dicit Dominus. Ponam in salutari; fiducialiter agam in eo.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Eloquia Domini, eloquia casta; argentum igne examinatum, probatum terræ, purgatum septuplum.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Tu, Domine, servabis nos, et custodies nos a generatione hac in æternum.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

In circuitu impii ambulant: secundum altitudinem tuam multiplicasti filios hominum.