Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

(다윗의 시. 영장으로 스미닛에 맞춘 노래) 여호와여, 도우소서 경건한 자가 끊어지며 충실한 자가 인생 중에 없어지도소이다

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

저희가 이웃에게 각기 거짓말을 말함이여 아첨하는 입술과 두 마음으로 말하는도다

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

여호와께서 모든 아첨하는 입술과 자랑하는 혀를 끊으시리니

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

저희가 말하기를 우리의 혀로 이길지라 우리 입술은 우리 것이니 우리를 주관할 자 누구리요 함이로다

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

여호와의 말씀에 가련한 자의 눌림과 궁핍한 자의 탄식을 인하여 내가 이제 일어나 저를 그 원하는 안전 지대에 두리라 하시도다

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

여호와의 말씀은 순결함이여 흙 도가니에 일곱번 단련한 은 같도다

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

여호와여, 저희를 지키사 이 세대로부터 영영토록 보존하시리이다

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

비루함이 인생 중에 높아지는 때에 악인이 처처에 횡행하는도다