Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

To the Overseer, on the octave. — A Psalm of David. Save, Jehovah, for the saintly hath failed, For the stedfast have ceased From the sons of men:

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

Vanity they speak each with his neighbour, Lip of flattery! With heart and heart they speak.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

Jehovah doth cut off all lips of flattery, A tongue speaking great things,

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Who said, 'By our tongue we do mightily: Our lips [are] our own; who [is] lord over us?'

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Because of the spoiling of the poor, Because of the groaning of the needy, Now do I arise, saith Jehovah, I set in safety [him who] doth breathe for it.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

Sayings of Jehovah [are] pure sayings; Silver tried in a furnace of earth refined sevenfold.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Thou, O Jehovah, dost preserve them, Thou keepest us from this generation to the age.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

Around the wicked walk continually, According as vileness is exalted by sons of men!