< Salmenes 12 >

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
For the leader; on the sheminith. A psalm of David. Help, Lord, for the good are all gone, faithful people have vanished.
2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
One lies to another, speaking empty lies, with flattering lips and false hearts they speak.
3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
May the Lord cut off all the flattering lips, and the tongue that utters arrogance,
4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
they declare, ‘Our tongue is our strength, our allies our lips: who is lord over us?’
5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
‘The poor are despoiled, and the needy are sighing; so now I will act,’ the Lord declares ‘And place them in the safety they long for.’
6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
The words of the Lord are words that are pure, silver smelted, seven times refined.
7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
You will keep us, Lord, and guard us from this generation forever,
8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.
in a world where the wicked prowl, and worthless people exalted.

< Salmenes 12 >