< Salmenes 12 >

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
TO THE OVERSEER. ON THE EIGHTH. A PSALM OF DAVID. Save, YHWH, for the saintly has failed, For the steadfast have ceased From the sons of men:
2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
They each speak vanity with his neighbor, Lip of flattery! With heart and heart they speak.
3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
YHWH cuts off all lips of flattery, A tongue speaking great things,
4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
Who said, “By our tongue we do mightily: Our lips [are] our own; who [is] lord over us?”
5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
Because of the spoiling of the poor, Because of the groaning of the needy, Now I arise, says YHWH, I set in safety [him who] breathes for it.
6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
Sayings of YHWH [are] pure sayings—Silver tried in a furnace of earth, refined sevenfold.
7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
You, O YHWH, preserve them, You keep us from this generation for all time.
8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.
The wicked walk around continually, According as vileness is exalted by sons of men!

< Salmenes 12 >