Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

“To the chief musician upon Sheminith, a psalm of David.” Help, O Lord; for the pious have ceased to be; for the truthful have failed from among the children of men.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

Deceptively do they speak every one with his neighbor, with flattering lips, with a double heart do they speak.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

May the Lord cut off all flattering lips, the tongue that speaketh boastful things:

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Who have said, With our tongue will we be mighty; our lips are with us; who is Lord over us!

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Because of the oppression of the poor, because of the sighing of the needy, now will I arise, saith the Lord: I will grant safety to him for whom the other layeth a snare.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

The words of the Lord are pure words, as silver refined in the crucible of earth, purified seven times.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Thou, O Lord, wilt preserve them; thou wilt guard them from this generation for ever.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

On every side do the wicked walk about, when the vile are exalted over the sons of man.