Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

To the chief Musician upon Sheminith, A Psalm of David. Help, LORD; for the godly man ceaseth; for the faithful fail from among the children of men.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

They speak vanity every one with his neighbour: [with] flattering lips [and] with a double heart do they speak.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

The LORD shall cut off all flattering lips, [and] the tongue that speaketh proud things:

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Who have said, With our tongue will we prevail; our lips [are] our own: who [is] lord over us?

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

For the oppression of the poor, for the sighing of the needy, now will I arise, saith the LORD; I will set [him] in safety [from him that] puffeth at him.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

The words of the LORD [are] pure words: [as] silver tried in a furnace of earth, purified seven times.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Thou shalt keep them, O LORD, thou shalt preserve them from this generation for ever.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

The wicked walk on every side, when the vilest men are exalted.