Salmenes 12

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit; en salme av David. Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

To him that excelleth upon the eight tune. A Psalme of Dauid. Helpe Lord, for there is not a godly man left: for the faithfull are fayled from among the children of men.

2 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

They speake deceitfully euery one with his neighbour, flattering with their lips, and speake with a double heart.

3 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

The Lord cut off all flattering lippes, and the tongue that speaketh proude things:

4 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

Which haue saide, With our tongue will we preuaile: our lippes are our owne: who is Lord ouer vs?

5 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

Now for the oppression of the needy, and for the sighes of the poore, I will vp, sayeth the Lord, and will set at libertie him, whom the wicked hath snared.

6 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

The wordes of the Lord are pure wordes, as the siluer, tried in a fornace of earth, fined seuen folde.

7 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

Thou wilt keepe them, O Lord: thou wilt preserue him from this generation for euer.

8 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.

The wicked walke on euery side: when they are exalted, it is a shame for the sonnes of men.