< Salmenes 119 >
1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.
alleluia aleph beati inmaculati in via qui ambulant in lege Domini
2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte
beati qui scrutantur testimonia eius in toto corde exquirent eum
3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
non enim qui operantur iniquitatem in viis eius ambulaverunt
4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.
tu mandasti mandata tua custodire nimis
5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!
utinam dirigantur viae meae ad custodiendas iustificationes tuas
6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.
tunc non confundar cum perspexero in omnibus mandatis tuis
7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.
confitebor tibi in directione cordis in eo quod didici iudicia iustitiae tuae
8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!
iustificationes tuas custodiam non me derelinquas usquequaque
9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
beth in quo corriget adulescentior viam suam in custodiendo sermones tuos
10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!
in toto corde meo exquisivi te non repellas me a mandatis tuis
11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.
in corde meo abscondi eloquia tua ut non peccem tibi
12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!
benedictus es Domine doce me iustificationes tuas
13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.
in labiis meis pronuntiavi omnia iudicia oris tui
14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.
in via testimoniorum tuorum delectatus sum sicut in omnibus divitiis
15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.
in mandatis tuis exercebor et considerabo vias tuas
16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.
in iustificationibus tuis meditabor non obliviscar sermones tuos
17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
gimel retribue servo tuo vivifica me et custodiam sermones tuos
18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
revela oculos meos et considerabo mirabilia de lege tua
19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!
incola ego sum in terra non abscondas a me mandata tua
20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.
concupivit anima mea desiderare iustificationes tuas in omni tempore
21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
increpasti superbos maledicti qui declinant a mandatis tuis
22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.
aufer a me obprobrium et contemptum quia testimonia tua exquisivi
23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.
etenim sederunt principes et adversum me loquebantur servus autem tuus exercebatur in iustificationibus tuis
24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.
nam et testimonia tua meditatio mea et consilium meum iustificationes tuae
25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!
deleth adhesit pavimento anima mea vivifica me secundum verbum tuum
26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!
vias meas enuntiavi et exaudisti me doce me iustificationes tuas
27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.
viam iustificationum tuarum instrue me et exercebor in mirabilibus tuis
28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!
dormitavit anima mea prae taedio confirma me in verbis tuis
29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!
viam iniquitatis amove a me et lege tua miserere mei
30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.
viam veritatis elegi iudicia tua non sum oblitus
31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!
adhesi testimoniis tuis Domine noli me confundere
32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.
viam mandatorum tuorum cucurri cum dilatasti cor meum
33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.
he legem pone mihi Domine viam iustificationum tuarum et exquiram eam semper
34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
da mihi intellectum et scrutabor legem tuam et custodiam illam in toto corde meo
35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.
deduc me in semita mandatorum tuorum quia ipsam volui
36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!
inclina cor meum in testimonia tua et non in avaritiam
37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!
averte oculos meos ne videant vanitatem in via tua vivifica me
38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!
statue servo tuo eloquium tuum in timore tuo
39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.
amputa obprobrium meum quod suspicatus sum quia iudicia tua iucunda
40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!
ecce concupivi mandata tua in aequitate tua vivifica me
41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!
vav et veniat super me misericordia tua Domine salutare tuum secundum eloquium tuum
42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.
et respondebo exprobrantibus mihi verbum quia speravi in sermonibus tuis
43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.
et ne auferas de ore meo verbum veritatis usquequaque quia in iudiciis tuis supersperavi
44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.
et custodiam legem tuam semper in saeculum et in saeculum saeculi
45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.
et ambulabam in latitudine quia mandata tua exquisivi
46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.
et loquebar in testimoniis tuis in conspectu regum et non confundebar
47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.
et meditabar in mandatis tuis quae dilexi
48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.
et levavi manus meas ad mandata quae dilexi et exercebar in iustificationibus tuis
49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!
zai memor esto verbi tui servo tuo in quo mihi spem dedisti
50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.
haec me consolata est in humilitate mea quia eloquium tuum vivificavit me
51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.
superbi inique agebant usquequaque a lege autem tua non declinavi
52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.
memor fui iudiciorum tuorum a saeculo Domine et consolatus sum
53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.
defectio tenuit me prae peccatoribus derelinquentibus legem tuam
54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
cantabiles mihi erant iustificationes tuae in loco peregrinationis meae
55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.
memor fui in nocte nominis tui Domine et custodivi legem tuam
56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.
haec facta est mihi quia iustificationes tuas exquisivi
57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.
heth portio mea Dominus dixi custodire legem tuam
58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!
deprecatus sum faciem tuam in toto corde meo miserere mei secundum eloquium tuum
59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.
cogitavi vias meas et avertisti pedes meos in testimonia tua
60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
paratus sum et non sum turbatus ut custodiam mandata tua
61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.
funes peccatorum circumplexi sunt me et legem tuam non sum oblitus
62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.
media nocte surgebam ad confitendum tibi super iudicia iustificationis tuae
63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.
particeps ego sum omnium timentium te et custodientium mandata tua
64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!
misericordia Domini plena est terra iustificationes tuas doce me
65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.
teth bonitatem fecisti cum servo tuo Domine secundum verbum tuum
66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
bonitatem et disciplinam et scientiam doce me quia mandatis tuis credidi
67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.
priusquam humiliarer ego deliqui propterea eloquium tuum custodivi
68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!
bonus es tu et in bonitate tua doce me iustificationes tuas
69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.
multiplicata est super me iniquitas superborum ego autem in toto corde scrutabor mandata tua
70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.
coagulatum est sicut lac cor eorum ego vero legem tuam meditatus sum
71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.
bonum mihi quia humiliasti me ut discam iustificationes tuas
72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.
bonum mihi lex oris tui super milia auri et argenti
73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!
ioth manus tuae fecerunt me et plasmaverunt me da mihi intellectum et discam mandata tua
74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.
qui timent te videbunt me et laetabuntur quia in verba tua supersperavi
75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.
cognovi Domine quia aequitas iudicia tua et veritate humiliasti me
76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!
fiat misericordia tua ut consoletur me secundum eloquium tuum servo tuo
77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.
veniant mihi miserationes tuae et vivam quia lex tua meditatio mea est
78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.
confundantur superbi quia iniuste iniquitatem fecerunt in me ego autem exercebor in mandatis tuis
79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!
convertantur mihi timentes te et qui noverunt testimonia tua
80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!
fiat cor meum inmaculatum in iustificationibus tuis ut non confundar
81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.
caf defecit in salutare tuum anima mea in verbum tuum supersperavi
82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?
defecerunt oculi mei in eloquium tuum dicentes quando consolaberis me
83 For jeg er som en skinnsekk i røk; dine forskrifter glemmer jeg ikke.
quia factus sum sicut uter in pruina iustificationes tuas non sum oblitus
84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
quot sunt dies servo tuo quando facies de persequentibus me iudicium
85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.
narraverunt mihi iniqui fabulationes sed non ut lex tua
86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!
omnia mandata tua veritas inique persecuti sunt me adiuva me
87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
paulo minus consummaverunt me in terra ego autem non dereliqui mandata tua
88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.
secundum misericordiam tuam vivifica me et custodiam testimonia oris tui
89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
lamed in aeternum Domine verbum tuum permanet in caelo
90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.
in generationem et generationem veritas tua fundasti terram et permanet
91 Til å utføre dine dommer står de der enn idag; for alle ting er dine tjenere.
ordinatione tua perseverat dies quoniam omnia serviunt tibi
92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
nisi quod lex tua meditatio mea est tunc forte perissem in humilitate mea
93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.
in aeternum non obliviscar iustificationes tuas quia in ipsis vivificasti me
94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.
tuus sum ego salvum me fac quoniam iustificationes tuas exquisivi
95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.
me expectaverunt peccatores ut perderent me testimonia tua intellexi
96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.
omni consummationi vidi finem latum mandatum tuum nimis
97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.
mem quomodo dilexi legem tuam tota die meditatio mea est
98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.
super inimicos meos prudentem me fecisti mandato tuo quia in aeternum mihi est
99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.
super omnes docentes me intellexi quia testimonia tua meditatio mea est
100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.
super senes intellexi quia mandata tua quaesivi
101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.
ab omni via mala prohibui pedes meos ut custodiam verba tua
102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.
a iudiciis tuis non declinavi quia tu legem posuisti mihi
103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!
quam dulcia faucibus meis eloquia tua super mel ori meo
104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.
a mandatis tuis intellexi propterea odivi omnem viam iniquitatis
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
nun lucerna pedibus meis verbum tuum et lumen semitis meis
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
iuravi et statui custodire iudicia iustitiae tuae
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
humiliatus sum usquequaque Domine vivifica me secundum verbum tuum
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
voluntaria oris mei beneplacita fac Domine et iudicia tua doce me
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
anima mea in manibus meis semper et legem tuam non sum oblitus
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
posuerunt peccatores laqueum mihi et de mandatis tuis non erravi
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
hereditate adquisivi testimonia tua in aeternum quia exultatio cordis mei sunt
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
inclinavi cor meum ad faciendas iustificationes tuas in aeternum propter retributionem
113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
samech iniquos odio habui et legem tuam dilexi
114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
adiutor meus et susceptor meus es tu in verbum tuum supersperavi
115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!
declinate a me maligni et scrutabor mandata Dei mei
116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!
suscipe me secundum eloquium tuum et vivam et non confundas me ab expectatione mea
117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.
adiuva me et salvus ero et meditabor in iustificationibus tuis semper
118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.
sprevisti omnes discedentes a iustitiis tuis quia iniusta cogitatio eorum
119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.
praevaricantes reputavi omnes peccatores terrae ideo dilexi testimonia tua
120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.
confige timore tuo carnes meas a iudiciis enim tuis timui
121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.
ain feci iudicium et iustitiam non tradas me calumniantibus me
122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!
suscipe servum tuum in bonum non calumnientur me superbi
123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.
oculi mei defecerunt in salutare tuum et in eloquium iustitiae tuae
124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!
fac cum servo tuo secundum misericordiam tuam et iustificationes tuas doce me
125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!
servus tuus sum ego da mihi intellectum et sciam testimonia tua
126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.
tempus faciendi Domino dissipaverunt legem tuam
127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.
ideo dilexi mandata tua super aurum et topazion
128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.
propterea ad omnia mandata tua dirigebar omnem viam iniquam odio habui
129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
fe mirabilia testimonia tua ideo scrutata est ea anima mea
130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
declaratio sermonum tuorum inluminat et intellectum dat parvulis
131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
os meum aperui et adtraxi spiritum quia mandata tua desiderabam
132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
aspice in me et miserere mei secundum iudicium diligentium nomen tuum
133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
gressus meos dirige secundum eloquium tuum et non dominetur mei omnis iniustitia
134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
redime me a calumniis hominum et custodiam mandata tua
135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
faciem tuam inlumina super servum tuum et doce me iustificationes tuas
136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
exitus aquarum deduxerunt oculi mei quia non custodierunt legem tuam
137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
sade iustus es Domine et rectum iudicium tuum
138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
mandasti iustitiam testimonia tua et veritatem tuam nimis
139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
tabescere me fecit zelus meus quia obliti sunt verba tua inimici mei
140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
ignitum eloquium tuum vehementer et servus tuus dilexit illud
141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
adulescentulus sum ego et contemptus iustificationes tuas non sum oblitus
142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
iustitia tua iustitia in aeternum et lex tua veritas
143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.
tribulatio et angustia invenerunt me mandata tua meditatio mea
144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!
aequitas testimonia tua in aeternum intellectum da mihi et vivam
145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
cof clamavi in toto corde exaudi me Domine iustificationes tuas requiram
146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.
clamavi te salvum me fac et custodiam mandata tua
147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.
praeveni in maturitate et clamavi in verba tua supersperavi
148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.
praevenerunt oculi mei ad diluculum ut meditarer eloquia tua
149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!
vocem meam audi secundum misericordiam tuam Domine secundum iudicium tuum vivifica me
150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.
adpropinquaverunt persequentes me iniquitate a lege autem tua longe facti sunt
151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
prope es tu Domine et omnes viae tuae veritas
152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.
initio cognovi de testimoniis tuis quia in aeternum fundasti ea
153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.
res vide humilitatem meam et eripe me quia legem tuam non sum oblitus
154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!
iudica iudicium meum et redime me propter eloquium tuum vivifica me
155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.
longe a peccatoribus salus quia iustificationes tuas non exquisierunt
156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!
misericordiae tuae multae Domine secundum iudicia tua vivifica me
157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.
multi qui persequuntur me et tribulant me a testimoniis tuis non declinavi
158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.
vidi praevaricantes et tabescebam quia eloquia tua non custodierunt
159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!
vide quoniam mandata tua dilexi Domine in misericordia tua vivifica me
160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.
principium verborum tuorum veritas et in aeternum omnia iudicia iustitiae tuae
161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.
sen principes persecuti sunt me gratis et a verbis tuis formidavit cor meum
162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.
laetabor ego super eloquia tua sicut qui invenit spolia multa
163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
iniquitatem odio habui et abominatus sum legem autem tuam dilexi
164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.
septies in die laudem dixi tibi super iudicia iustitiae tuae
165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.
pax multa diligentibus legem tuam et non est illis scandalum
166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
expectabam salutare tuum Domine et mandata tua dilexi
167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.
custodivit anima mea testimonia tua et dilexi ea vehementer
168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.
servavi mandata tua et testimonia tua quia omnes viae meae in conspectu tuo
169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!
thau adpropinquet deprecatio mea in conspectu tuo Domine iuxta eloquium tuum da mihi intellectum
170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!
intret postulatio mea in conspectu tuo secundum eloquium tuum eripe me
171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.
eructabunt labia mea hymnum cum docueris me iustificationes tuas
172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.
pronuntiabit lingua mea eloquium tuum quia omnia mandata tua aequitas
173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.
fiat manus tua ut salvet me quoniam mandata tua elegi
174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
concupivi salutare tuum Domine et lex tua meditatio mea
175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!
vivet anima mea et laudabit te et iudicia tua adiuvabunt me
176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.
erravi sicut ovis quae periit quaere servum tuum quia mandata tua non sum oblitus